Mennesker har alltid hatt merkelige skikker og vaner, enten det gjelder helse, mote, ritualer eller dagligliv. Noen av disse tradisjonene kan virke absurde for oss i dag, men de hadde ofte dype kulturelle eller praktiske røtter. Her ser vi på noen av historiens mest uvanlige vaner og skikker fra forskjellige kulturer og tidsepoker.
Radium som helsekur (1900-tallet)
Tidlig på 1900-tallet var radioaktive stoffer som radium sett på som mirakelmidler for helse og skjønnhet. Folk drakk radiumholdig vann, brukte radium-infuserte ansiktskremer, og til og med strålende undertøy for bedre vitalitet.
En av de mest ekstreme eksemplene er «Radithor», et drikkevann tilsatt radium, som ble markedsført som en helsebringende tonic. Først etter flere dødsfall ble det klart at radioaktivitet faktisk var farlig, og trenden forsvant.
Fotbinding i Kina (900-tallet–1900-tallet)
I over 1000 år var fotbinding en vanlig praksis blant kinesiske kvinner fra velstående familier. Unge jenter fikk føttene stramt bundet slik at de ikke kunne vokse normalt, og dermed forble små og bøyde – kjent som «lotusføtter».
Denne smertefulle praksisen ble sett på som et tegn på skjønnhet og status, men resulterte ofte i infeksjoner, smerter og vansker med å gå. Skikken ble offisielt forbudt tidlig på 1900-tallet, men noen eldre kvinner med bundne føtter finnes fortsatt i dag.
Spising av mumier (Europa, 1600–1700-tallet)
Under renessansen og barokken trodde europeere at mumiestøv hadde medisinske egenskaper. Dette førte til en praksis hvor knuste egyptiske mumier ble solgt som medisin mot alt fra hodepine til epilepsi.
Adelen og overklassen kunne til og med kjøpe «mummie-eliksirer«, hvor mumier var oppløst i væske og drukket som en mirakelkur. Etter hvert som forståelsen av anatomi og sykdommer utviklet seg, forsvant denne makabre trenden.
Tannorm-teorien (Middelalderen)
Før moderne tannlegevitenskap trodde mange kulturer at tannpine skyldtes små ormer som gravde seg inn i tennene.
For å «fjerne ormene» kunne folk:
- Gni knuste urter og dyreavfall på tennene.
- Puste inn røyk fra brennende urteblandinger.
- Bruke spesielle tannborrer for å «lokke ormene ut».
Selv om vi i dag vet at tannråte skyldes bakterier, var tannorm-teorien populær i flere hundre år.
Bading i urin (Romerriket og 1700-tallets Europa)
Urin har gjennom historien vært sett på som et kraftig rensemiddel.
- I Romerriket ble urin brukt til å bleke klær og pusse tenner. Romerne trodde ammoniakken i urinen gjorde tennene hvitere.
- På 1700-tallet var urin en viktig ingrediens i europeisk hudpleie – noen brukte den til å vaske ansiktet for å oppnå en klar og glødende hud.
Selv om dette høres ekstremt ut, inneholder moderne tannblekemidler faktisk ammoniakk, så kanskje romerne var inne på noe.
Lobotomi som mirakelkur (1900-tallet)
På 1900-tallet ble lobotomi ansett som en effektiv behandling for psykiske lidelser. Prosedyren innebar å skjære eller stikke en isøks-lignende gjenstand gjennom øyehulen og inn i hjernen for å kutte forbindelser i frontallappen.
Lobotomi ble brukt for å behandle alt fra depresjon til «ulydige» kvinner, men pasientene ble ofte apatiske eller fikk store kognitive skader. Da medisinske behandlinger forbedret seg, ble lobotomi til slutt avskaffet.
Giftig sminke (1600–1800-tallet)
I Europa var blek hud et symbol på høy status, siden det viste at man ikke jobbet utendørs.
For å oppnå den perfekte bleke huden brukte kvinner og menn sminke basert på bly, arsenikk og kvikksølv. Dessverre førte dette ofte til hudskader, hårtap og død, men trenden var så sterk at folk fortsatte å bruke den i århundrer.
Flagellanter: Selvplaging for syndsforlatelse (Middelalderen)
Under pesten og religiøse kriser i middelalderen oppsto en bevegelse kalt flagellantene. De trodde at pesten var en straff fra Gud og forsøkte å rense seg ved å piske seg selv offentlig til blodet rant.
De reiste fra by til by og samlet store folkemengder som deltok i denne ekstreme botshandlingen. Til slutt ble bevegelsen forbudt av kirken, men selvplaging finnes fortsatt i enkelte religiøse ritualer i dag.
Månegalhet og «lunacy» (Historisk tro på månen)
I flere kulturer trodde folk at fullmånen kunne gjøre mennesker gale. Ordet «lunacy» kommer fra det latinske «luna» (måne) og ble brukt for å beskrive folk som viste merkelig oppførsel under fullmånen.
Folk trodde at månen kunne:
- Få folk til å bli voldelige.
- Påvirke søvnen.
- Gjøre noen mer utsatt for overnaturlige krefter.
Selv om vitenskapen har vist at månen ikke har direkte effekt på mental helse, lever myten fortsatt videre.
Konklusjon
Gjennom tidene har mennesker hatt en utrolig evne til å finne på bisarre vaner og praksiser. Noen av dem var drevet av tro og kultur, andre av ren uvitenhet. Mens noen har blitt avskaffet, finnes det fortsatt moderne varianter av gamle skikker.
Skriv en respons