Historien er full av myter og misforståelser som har blitt gjentatt så ofte at de har blitt tatt for sannhet. Noen av disse har oppstått på grunn av forenklede fortellinger, propaganda eller feilaktige oversettelser, mens andre har blitt forvrengt over tid. Her ser vi nærmere på noen av de mest kjente historiske misforståelsene.
Columbus oppdaget Amerika
En av de mest seiglivede mytene er at Christofer Columbus «oppdaget» Amerika i 1492. I virkeligheten var Amerika allerede bebodd av millioner av urfolk, og europeere hadde sannsynligvis vært der før ham. Leiv Eiriksson, en norrøn oppdager, antas å ha nådd Nord-Amerika rundt år 1000, og forskere mener at asiatiske og afrikanske sjømenn også kan ha kommet til den nye verden lenge før Columbus.
Columbus var heller ikke den første europeeren som forsto at jorden var rund – dette hadde vært kjent i århundrer. Likevel bidro hans reiser til en varig forbindelse mellom Europa og Amerika, men hans ankomst førte også til kolonisering, sykdomsspredning og utryddelse av mange urfolkssamfunn.
Vikinger brukte hornede hjelmer
Når man tenker på vikinger, ser man ofte for seg krigere med hornede hjelmer, men dette er en myte skapt av kunstnere på 1800-tallet. Det finnes ingen arkeologiske funn som bekrefter at vikinger brukte slike hjelmer i kamp. Tvert imot, hjelmer fra vikingtiden var enkle, laget av jern, og hadde ofte en nesebeskytter.
De hornede hjelmene stammer sannsynligvis fra romantiske tolkninger av vikingtiden i operaer og malerier, særlig fra Richard Wagners operaer på 1800-tallet.
Mennesket utviklet seg direkte fra aper
En vanlig misforståelse er at mennesker «stammer fra aper». Evolusjonsteorien sier ikke at vi utviklet oss fra dagens aper, men at vi deler en felles stamfar med dem. Denne felles stamfaren levde for millioner av år siden og ga opphav til både mennesker og moderne aper som sjimpanser og gorillaer.
Teorien om evolusjon handler om gradvise endringer over tid, ikke et direkte sprang fra én art til en annen. Mennesker og sjimpanser deler rundt 98% av sitt DNA, men vi har utviklet oss i separate retninger i flere millioner år.
Napoleon var svært kort
Napoleon Bonaparte blir ofte fremstilt som en liten mann med et stort mindreverdighetskompleks, men i virkeligheten var han omtrent 1,69 meter høy, noe som var gjennomsnittlig for sin tid.
Forvirringen oppstod fordi Napoleon ble målt til 5 fot og 2 tommer i franske enheter, noe som tilsvarer omtrent 1,69 meter i moderne måleenheter. Engelskmennene, som var hans fiender, utnyttet misforståelsen og brukte den til å latterliggjøre ham.
Einstein strøk i matte
Det sies ofte at Albert Einstein strøk i matematikk på skolen, men dette er feil. Einstein var faktisk svært dyktig i matematikk fra ung alder. Som 15-åring behersket han allerede avansert kalkulus.
Misforståelsen kan ha oppstått fra en endring i det sveitsiske karaktersystemet, der en høy karakter tidligere var lavest på skalaen, men senere ble høyest. Da noen så gamle karakterer fra Einstein, kunne det ha skapt forvirring.
Van Gogh kuttet av seg hele øret
En av de mest kjente historiene om Vincent van Gogh er at han kuttet av seg hele øret i et anfall av galskap. I virkeligheten skadet han bare en del av øret, ikke hele øret.
Hendelsen skjedde i 1888 etter en krangel med kunstneren Paul Gauguin. Van Gogh skal ha kuttet seg selv i et anfall av psykisk ustabilitet, men detaljene er fortsatt uklare. Noen teorier antyder at Gauguin faktisk kan ha skadet ham under et slagsmål.
Trojanske hesten var et gigantisk trehest
Den trojanske hesten, som ifølge Homer ble brukt til å lure trojanerne under Trojakrigen, er en av de mest kjente historiske fortellingene. Men var den egentlig en gigantisk trehest?
Mange historikere mener at hesten kanskje ikke var en fysisk struktur i det hele tatt, men en metafor for en beleiringsmaskin eller et skip. En annen teori er at det var et symbol på en hemmelig tunnel eller en gruppe spioner som infiltrerte byen.
Uansett hva den faktisk var, har myten om den trojanske hesten levd videre i årtusener som en fortelling om list og krigslist.
Konklusjon
Mange av de historiske «faktaene» vi lærer om i skolen eller ser i populærkulturen, er ofte forenklede eller feilaktige versjoner av sannheten. Historien blir ofte fortalt av vinnere, omskrevet av senere generasjoner og formet av misforståelser.
Ved å undersøke kildene nøye og stille kritiske spørsmål kan vi bedre forstå fortiden slik den virkelig var – ikke bare slik den har blitt fremstilt.
Skriv en respons